Conta som regnskapsprogram i 2026?
Komplett guide (funksjoner, oppsett, regnskapsfører, alternativer)
Publisert februar 12, 2026
Du søkte etter “Conta”. Det betyr sannsynligvis én av to ting:
- Du vurderer Conta fordi du vil ha et enklere system for faktura og regnskap.
- Du bruker Conta allerede – men du sitter fast i bankavstemming, MVA, EHF, lønn, Altinn eller lignende.
Denne guiden er laget for begge. Guiden er skrevet slik at alle, selv de med lite regnskaps erfaring, kan bruke den til å rydde/fikse konkrete problemer.
Med oss trenger du ikke «lære alt», men du vil lære det viktigste. Få en økonomiflyt som gjør at:
- Gjør at bilag kommer inn i tide (så du slipper etterslep).
- Gjør at bank og regnskap henger sammen (så du får ro rundt avstemming).
- Gjør at MVA og rapportering blir forutsigbart (så du slipper termin-stress).
- Gjør at tallene kan brukes til å styre (ikke bare arkivere historikk).
Du kan lese fra start til slutt, eller hoppe til den delen som passer deg best. Vil du ha en rask avklaring først som sist, benytt deg av en gratis rådgivningstime →
Innhold (klikk for å hoppe)
- Hva er Conta regnskapsprogram?
- Conta for bedrifter vs. regnskapsførere: hvem gjør hva?
- Conta vs. alternativer: hva bør du se etter?
- Conta “pris” og abonnement: hvordan velge uten å velge feil
- Conta funksjoner: hva betyr noe i praksis?
- Hvordan få Conta riktig fra dag 1 (oppsettsguide)
- Bytte til Conta: hva bør avklares før dere flytter
- Regnskapsfører + Conta: når gir det mest effekt?
- Conta vs. alternativer 2026: når bør du velge hva?
- Ofte stilte spørsmaal
Hva er Conta regnskapsprogram?
Conta er et skybasert regnskapsprogram som samler flere oppgaver i én arbeidsflyt. For mange starter det med faktura. Etter hvert handler det om mer: bilag, bank, avstemming, rapportering – og for mange også lønn.
Det som gjør Conta interessant for mange små og mellomstore bedrifter er ikke nødvendigvis at det har “flest funksjoner”. Det er at funksjonene kan henge sammen i hverdagen. Når flyten sitter, blir det mindre dobbeltarbeid, mindre gjetting og mindre etterarbeid.
I praksis handler det ofte om tre ting:
- Du får en struktur på salg og innbetalinger (faktura og oppfølging).
- Du får dokumentasjon inn fortløpende (bilag/kvitteringer).
- Du får kontrollpunkter som gjør tallene riktige (bankavstemming, MVA, rapporter).
Det er også grunnen til at mange opplever et “før og etter” når de går fra skippertak til rutiner. Programmet kan være enkelt å bruke, men det blir først enkelt i praksis når du vet hva som bør skje hver uke og hver måned.
Conta for bedrifter vs. regnskapsførere: hvem gjør hva?
Mange tror det finnes to valg: “Jeg gjør alt selv” eller “regnskapsfører tar alt”. I en moderne økonomihverdag er det sjelden den beste modellen.
Det du ofte gjør selv (nær drift)
Dette er oppgaver som går raskt når du gjør dem løpende, og som ofte er enklest å gjøre der og da:
- Sende faktura (og følge opp de viktigste)
- Registrere timer/underlag (hvis du fakturerer tid)
- Få bilag inn (kvitteringer, dokumentasjon)
Poenget er ikke å gjøre alt perfekt. Poenget er at informasjonen kommer inn på riktig sted, i riktig tempo.
Det vi ofte hjelper mest med (kontroll + trygghet)
Dette er oppgaver der små feil kan bli dyre eller tidkrevende å rette i etterkant:
- Avstemming av bank og kontroll av perioder
- MVA-termin (koder, grunnlag, kontroll før innsending)
- Lønn og rapportering (frister, Altinn, rutiner)
- Kvalitetssikring og forklaring av tall (så rapportene blir nyttige)
Når arbeidsdelingen er tydelig, får du både oversikt og ro. Når den er uklar, får du ofte det motsatte: etterslep og usikkerhet.
Conta vs. alternativer: hva bør du se etter?
Hvis du googler “Conta” vil du også se sammenligninger: Conta vs. andre systemer. Vi mener den beste sammenligningen starter med arbeidshverdagen – ikke med funksjonslister.
Når du vurderer et system, bør du stille disse spørsmålene:
1) Hvor oppstår friksjonen i dag?
Er det bilag? Er det bankavstemming? Er det faktura? Er det lønn? Er det MVA? Det som stjeler tid i dag, er ofte det som bør styre valget – og oppsettet.
2) Trenger du “alt” – eller trenger du flyt?
Mange kjøper mer enn de bruker. Det føles trygt å velge det “største” eller “mest avanserte”. Men ofte er det motsatt som gir effekt: et system og en flyt som gjør at ting faktisk blir gjort.
3) Hvordan skal du samarbeide?
Hvis du vil gjøre noe selv (f.eks. faktura og bilag), bør systemet gjøre samarbeid enkelt, slik at regnskapsfører kan kvalitetssikre og fullføre uten at dere jobber i to parallelle løp.
4) Hva tåler vekst?
Et system kan være “nok” i dag, men gi deg ekstra arbeid når dere får flere ansatte, mer lønn, flere betalinger og flere bilag. Her er det smart å tenke ett år frem, ikke bare én måned.
Hvis du vil, kan vi hjelpe deg å avklare hva du faktisk trenger – før du legger tid i feil oppsett.
Conta “pris” og abonnement: Hvordan ikke velge feil?
Mange søker etter “Conta pris” fordi de vil vite hva det koster. Det er et naturlig spørsmål, men det er lett å bomme hvis du kun ser på månedsprisen.
Grunnen er enkel: Den største kostnaden er ofte tid og feil – ikke abonnementet.
Priser og pakker endrer seg over tid, så vi anbefaler alltid å sjekke leverandørens side samme dag som du bestemmer deg. Det vi kan hjelpe deg med her, er hvordan du velger riktig logikk:
Velg ut fra arbeidsflyt, ikke ut fra “frykt for å mangle noe”
Start med det du faktisk gjør ofte:
- Sender du faktura jevnlig?
- Får du mange bilag inn (kvitteringer, leverandørfakturaer)?
- Har du lønn (eller kommer det snart)?
- Trenger du bankintegrasjon/avstemming for å unngå etterslep?
Deretter velger du nivå som støtter dette – og lar resten være “fint å ha”.
Et praktisk rammeverk for valg
Tenk i tre nivåer:
- Fakturering og grunnflyt: du vil få sendt faktura og få oversikt på innbetalinger.
- Regnskap og kontroll: du vil ha jevn bilagsflyt, bankavstemming og MVA uten stress.
- Lønn og rapportering: du vil ha rutiner for ansatte, a-melding og helhetlig økonomi.
Hvis du velger for lavt nivå for det du faktisk skal gjøre, betaler du ofte i tid (og i irritasjon). Hvis du velger for høyt nivå uten behov, betaler du i funksjoner du ikke bruker.
“Skjulte kostnader” som ikke står på prissiden
Dette er de vanligste tidstyvene vi ser når noen prøver å gjøre alt alene uten en tydelig plan:
- Kontoplan/oppsett som gir misvisende rapporter
- Manglende bankrutine (avvik, tidkrevende feilsøking)
- MVA-koder brukt inkonsekvent
- Bilag som kommer inn for sent (skippertak i etterkant)
Vi kan hjelpe deg å velge en enkel start som passer for din drift – uten at du ender med “for mye” eller “for lite”.
Conta funksjoner: hva betyr de I praksis?
Det finnes mange funksjoner man kan ramse opp. Det som avgjør om du blir fornøyd, er hva som faktisk gir effekt i hverdagen din.
Under er de områdene vi mener er mest verdt å forstå – fordi de påvirker tid, kvalitet og ro.
Smarte bokføringsforslag (AI/assistenter):
I moderne regnskapssystemer får du ofte forslag til kontoføring basert på mønstre. Det kan spare tid, særlig på “standardting” du gjør ofte.
Men her er en viktig tommelfingerregel:
- Forslag er best når du har gode rutiner og konsekvent føring.
- Forslag må sjekkes når bilaget er uvanlig, stort eller har MVA som er lett å gjøre feil på.
Du trenger ikke å bli regnskapsfører for å sjekke forslag. Du trenger bare noen kontrollspørsmål: “Gir dette mening?” og “Vil dette påvirke MVA eller resultatet mitt feil?”
Salgsflyt: tilbud → ordre → faktura → betaling
Mange små bedrifter mister tid (og penger) i overgangen fra “vi ble enige” til “vi fikk betalt”. Når salgsflyten er ryddig, skjer det tre ting:
- Du sender faktura raskere
- Du følger opp enklere
- Du får bedre kontroll på hva som faktisk er levert og betalt
Du trenger ikke avanserte prosesser for å få effekt. Du trenger en fast måte å gjøre det på.
EHF og eFaktura: mindre manuelt, men bare hvis rutinen sitter
Elektronisk faktura kan gi mindre manuelt arbeid – men det kan også stoppe opp hvis du ikke har en enkel flyt for godkjenning og registrering.
I praksis handler det ofte om:
- Hvem som godkjenner
- Hvor ofte dere behandler innkommende fakturaer
- Hvordan dere håndterer avvik og krediteringer
Det er sjelden “systemet” som er problemet. Det er tempoet og arbeidsdelingen.
Bilag på mobil: den enkleste måten å slå etterslep på
Hvis du sliter med etterslep, er det ofte fordi bilag kommer inn for sent. En mobilrutine kan være den enkleste endringen med størst effekt.
Det viktigste er ikke appen i seg selv. Det viktigste er at du gjør det enkelt nok til at du faktisk gjør det.
Bankintegrasjon og bankavstemming: der kvaliteten avgjøres
Bankavstemming er kontrollpunktet som forteller deg om regnskapet faktisk stemmer med virkeligheten. Når bankavstemming er ryddig, blir MVA og rapportering mye mindre stress.
Når bankavstemming ikke er ryddig, ser du ofte:
- Avvik som tar tid å feilsøke
- Usikkerhet rundt perioder
- “Det ordner seg sikkert” (helt til fristen nærmer seg)
Du trenger ikke å elske bankavstemming. Du trenger bare en enkel rutine og en måte å finne avvik på.
Lønn og rapportering: mindre margin for feil
Lønn oppleves ofte tyngre enn bilag og faktura, fordi frister og rapportering gjør at “småfeil” blir større. Hvis du har ansatte (eller snart får det), lønner det seg å få:
- Riktig oppsett tidlig
- Faste rutiner for når lønn kjøres
- En plan for hva du gjør når noe avviker (fravær, endringer, etterbetaling)
Hvis du vil ha en enkel oppstart uten å bruke mange timer på “hvor begynner jeg?”, kan vi hjelpe deg å prioritere riktig.
Hvordan få Conta riktig fra dag 1 (oppsettsguide)
Du kan tenke på oppsett som “grunnmuren”. Hvis grunnmuren er stabil, blir alt annet enklere. Hvis grunnmuren er skjev, blir det mer arbeid senere – selv om alt ser greit ut i starten.
Her er en praktisk rekkefølge som fungerer for de fleste.
Steg 1: Bestem hvem som gjør hva (før du klikker deg gjennom innstillinger)
Dette høres banalt ut, men det er ofte det viktigste.
Svar på disse:
- Hvem sender faktura (og hvor ofte)?
- Hvem sørger for at bilag kommer inn (daglig/ukentlig)?
- Hvem avstemmer bank (månedlig)?
- Hvem kontrollerer MVA før innsending?
Hvis du er alene, handler det om når du gjør det. Hvis dere er flere, handler det om hvem som eier ansvaret.
Steg 2: Kontoplan og struktur som gir deg rapporter du faktisk kan bruke
Mange får rapporter som ikke gir mening fordi strukturen ikke passer driften.
Du trenger ikke en perfekt kontoplan. Du trenger en kontoplan som:
- Gir deg et resultat som gir god oversikt
- Gjør det lett å finne “hvor forsvant pengene?”
- Skiller ut de store kostnadsområdene som faktisk påvirker deg
Hvis du har prosjekter, avdelinger eller tydelige produktområder, kan det være smart å legge opp strukturen slik at du kan se lønnsomhet mer presist. Hvis du ikke har det, er det smart å holde det enkelt.
Steg 3: Få bilag inn fortløpende (og bestem nivået på “ferdighet”)
Her er et valg som påvirker alt:
Vil du føre bilag helt ferdig selv – eller vil du først og fremst få dem inn, og la regnskapsfører kvalitetssikre og fullføre?
Begge fungerer. Det som ikke fungerer, er å gjøre det tilfeldig.
En praktisk regel:
- Hvis du vil gjøre mye selv: sett av fast tid ukentlig og lær deg 2–3 typiske bilagtyper først.
- Hvis du vil gjøre lite selv: fokuser på å få bilag inn raskt, med god dokumentasjon, så resten går fort.
Steg 4: Sett opp bankflyt før første termin (så avstemming ikke blir en “kriseøvelse”)
Bankavstemming blir ofte oversett i starten fordi alt ser greit ut. Men når det først blir avvik, kan det spise tid.
En enkel månedsrutine er ofte nok:
- Sørg for at alt som har skjedd i banken har et bilag i regnskapet
- Identifiser avvik (gebyr, rente, feilført beløp, feil periode)
- Få saldo i bank og regnskap til å stemme før du går videre
Dette er kontrollpunktet som gjør at du kan stole på tallene.
Steg 5: Faktureringsflyt + EHF – gjør det enkelt å gjøre riktig
Uansett om du bruker tilbud/ordre eller ikke, bør du ha en standard for:
- Hva som alltid må stå på faktura
- Hvilke betalingsbetingelser dere bruker (og hvordan dere følger opp)
- Hvordan dere håndterer kreditering og avvik
Det handler ikke om “perfekt”. Det handler om forutsigbarhet.
Steg 6: MVA og Altinn – gjør det kjedelig (på den gode måten)
Det beste MVA-systemet er det du ikke tenker på. Det skjer når du har:
- Bilag ført jevnt
- Bankavstemming gjort
- MVA-koder brukt konsistent
- En enkel kontroll før innsending
Når dette sitter, blir MVA ofte en rutine – ikke et prosjekt.
Steg 7: Lønn (hvis du har ansatte) – få de viktigste tingene på plass tidlig
Hvis du har ansatte, er det verdt å få en enkel oppstart på lønn:
- Roller og tilgang (hvem kan sende/rapportere)
- Faste datoer for lønn
- En plan for avvik (sykefravær, endringer, ekstra utbetalinger)
Du trenger ikke “alt” på dag 1. Du trenger det som gjør at første lønn går ryddig.
Bytte til Conta: hva bør avklares før dere flytter
Å bytte regnskapssystem kan være enkelt, men det kan også bli unødvendig dyrt i tid hvis dere starter uten en plan. Målet er at overgangen blir trygg, og at dere ikke drar med dere rot fra gammelt system inn i nytt.
Her er de viktigste avklaringene før dere flytter:
1) Hvor “langt tilbake” skal dere ta med data?
Noen ønsker full historikk i nytt system. Andre ønsker en ryddig start fra en bestemt dato med korrekt inngående balanse. Det riktige valget handler ofte om:
- Hvor mye dere faktisk bruker gammel historikk i hverdagen
- Hvor ryddig historikken er (om det finnes mye etterslep/avvik)
- Hvor raskt dere vil komme i gang med en stabil rutine
Det viktigste er ikke å ha “alt”. Det viktigste er at tallene du styrer etter fremover er riktige.
2) Hva er status på bankavstemming og MVA i det gamle systemet?
Hvis bankavstemming ikke stemmer, eller hvis MVA er sendt på et grunnlag dere ikke har kontroll på, vil dere ofte få problemer senere – uansett hvilket system dere flytter til.
En trygg overgang betyr vanligvis:
- Avslutte en periode ryddig (bankavstemming gjort)
- Sørge for at MVA-grunnlag er dokumentert og forståelig
- Avklare hva som er “ferdig” og hva som må ryddes opp
3) Hvilke integrasjoner må med fra dag 1?
Det er fristende å koble “alt” med én gang. Det er sjelden smart. Start med de integrasjonene som fjerner mest friksjon tidlig:
- Bankflyt/avstemming
- Fakturaflyt (inkludert EHF hvis du bruker det)
- Timer/lønn hvis det er sentralt i driften
Resten kan komme etter at grunnflyten sitter.
4) Hvem eier rutinen i starten?
De første ukene etter et bytte er der vaner settes. Hvis ingen eier rutinen, kommer etterslepet fort tilbake.
Avklar derfor:
- Hvem som sørger for at bilag kommer inn fortløpende
- Hvem som tar den månedlige bankrutinen
- Hvem som sjekker MVA før innsending
5) Hva er “minimum” dere må ha på plass for å få verdi raskt?
En god overgang føles ofte som dette:
- Dere sender faktura på en standard måte
- Bilag kommer inn i tide
- Bankavstemming blir et fast kontrollpunkt
Når disse tre sitter, blir resten mye enklere.
Hvis du vil unngå at “bytte til Conta” blir et prosjekt som tar mer energi enn det sparer, kan vi hjelpe deg med en kort migreringsplan: hva som bør ryddes først, hva som kan flyttes enkelt, og hva som kan vente.
Det gjør overgangen tryggere.
Regnskapsfører + Conta: når gir det mest effekt?
Noen får god kontroll alene. Mange får det ikke – og det er helt normalt. Årsaken er ikke “at du er dårlig på regnskap”. Årsaken er at regnskap er et fag, og at det tar tid å lære kontrollpunktene.
Når vi ser størst effekt av kombinasjonen regnskapsfører + Conta, er ofte når:
Du vil frigjøre tid (uten å miste kontroll)
Målet er at du gjør de riktige tingene i riktig rekkefølge – og at du slipper å bruke kvelden på feilsøking.
En god arbeidsdeling gjør at du:
- Gjør det som er nærmest driften (faktura, bilag inn, timer)
- Får kvalitet og kontroll på det som må være riktig (avstemming, MVA, lønn)
Du vil styre bedre (ikke bare “føre riktig”)
Tall kan bli styringsverktøy når du får hjelp til å se:
- Hva som påvirker marginene
- Hva som påvirker kontantstrømmen
- Hvilke trender som er tidlige varselsignaler
Det handler ikke om fancy rapporter. Det handler om å stille de riktige spørsmålene basert på tallene du allerede har.
Du vil unngå de klassiske “dobbeltkostnadene”
Det finnes to typer kostnader:
- Det du betaler i kroner
- Det du betaler i tid, usikkerhet og feil som må ryddes opp
Ofte er det den andre typen som blir dyr – spesielt når det haster.
Du vil ha en partner som sier “Conta passer” – eller “Conta passer ikke”
Det viktigste for mange er ikke å få solgt et system. Det viktigste er å få et system som passer deres hverdag.
Det betyr også at det noen ganger er riktig å velge noe annet enn Conta. En god partner bør være tydelig på det – før du investerer mye tid i et oppsett du kommer til å vokse fra.
Conta vs. alternativer 2026: når bør du velge hva?
Det finnes flere gode systemer. Det viktigste er å velge det som matcher kompleksiteten din – uten å gjøre hverdagen tyngre enn nødvendig.
Her er et praktisk beslutningskart (uten å late som det finnes én fasit):
Velg Conta når du vil ha en enkel flyt som folk faktisk bruker
Conta passer ofte når du vil:
- Få faktura, bilag og bank til å henge bedre sammen
- Få et system der samarbeid er ryddig
- Få rutiner som gir forutsigbarhet på MVA og rapportering
Vurder andre systemer når du har mer kompleksitet
Andre systemer kan være bedre når du:
- Har en mer kompleks struktur (mange selskaper/enheter).
- Trenger spesialiserte prosesser som er sentrale i hverdagen (ikke bare “kjekt å ha”).
- Har krav til rapportering og kontroll som går utover det en typisk SMB trenger.
Det viktigste er å velge det som gir deg best kombinasjon av:
- Enkelhet i drift
- Kvalitet i tall
- Trygghet på frister
Hvis du er usikker, er det raskt å avklare med oss i en gratis rådgivningstime →
Ofte stilte spørsmål
Bli kunde hos oss
Vi anbefaler gjerne regnskapssystemer og samarbeidsformer basert på vår erfaring og dine behov. Svar på noen enkle spørsmål for et uforpliktende tilbud, eller avtal en gratis rådgivningstime.
