Få gode, nyttige tips, hjelpeverktøy og råd om økonomi og regnskap for din bedrift, enten du har et lite enkeltpersonforetak eller et større konsern.
Hvert år havner en håndfull røde dager på forskjellige datoer. Disse kalles bevegelige helligdager, og av erfaring er det flere spørsmål knyttet til bevegelige helligdager.
Når vi snakker om bevegelige helligdager er dette røde dager, hvor det er fri fra arbeid. I Norge er det disse dagene som anses som bevegelige helligdager:
Første nyttårsdag
Første og andre juledag
Skjærtorsdag
Langfredag
Første og andre påskedag
Pinse
Kristi himmelfartsdag
1. mai
17. mai
1. og 17. mai er plassert i en egen gruppe når vi skiller disse dagene og årsaken til det er at det er lovfestet betaling for kun to dager, nemlig 1. og 17. mai. Betaling for de øvrige dagene må følge av avtale.
Når det gjelder lønn 1. og 17. mai, står dette skrevet i § 3 i Lov om 1 og 17 mai. Her kommer er det frem at dersom 1. og 17. mai havner utenfor vanlig helg eller søndager, skal arbeidsgiver betale lønn dersom arbeidstaker har vært ansatt sammenhengende de siste 30 dagene i forkant av høytidsdagene.
Hvis vi går over til de øvrige bevegelige helligdagene, vil arbeidstakere som har fast månedslønn få samme beløp utbetalt uavhengig av hvor mange dager de har arbeidet den aktuelle måneden. Det vil si at de får betalt for de bevegelige helligdagene.
Det er kun for arbeidstakere som er timelønnet at spørsmålet om betaling på bevegelige helligdager dukker opp. I dag er det ingen lovbestemmelser som pålegger arbeidsgiver å betale lønn til timelønnede for bevegelige helligdager når bedriften holder stengt.
