Planlegging av ferie – Vi har samlet kjørereglene!

Hva sier loven?  

I ferieloven kommer det frem at det er viktig med planlegging i god tid før ferien, og ferietiden skal drøftes mellom arbeidsgiver og den enkelte ansatte. Arbeidstaker skal kunne gi ønsker om ferietidtidspunkt, og dette må arbeidsgiver ta i betraktning ved planleggingen. Dette er ikke en forhandling, og det presiseres i forarbeidene til loven at dersom partene ikke blir enige, er det arbeidsgiver som fastsetter ferien innenfor de kjørereglene loven har satt.  

Det finnes ingen fastsatt dato, eller frist for at drøftingen skal være over utover at det skal være i god tid innen planleggingen. Her er det greit å merke seg at arbeidsgiver kan kreve ferieønsker senest to måneder før ferien starter, så lenge ikke «særlige grunner» er i hinder for dette.  

Det er arbeidstakers ansvar å fremme ferieønskene sine, da det ikke i utgangspunktet er noe arbeidsgiver plikter til å innhente informasjon om. Vi anbefaler likevel at arbeidsgiver som en del av sin personalpolitikk informerer de ansatte om når han starter planleggingen. 

Etter ferieloven kan arbeidstaker kreve å ta ut «hovedferien» som omfatter 18 virkedager sammenhengende – eller tre uker – i tidsrommet 1. juni til 30. september. Det betyr at arbeidsgiver ikke på egen hånd kan pålegge arbeidstaker å dele opp hovedferien sin.  

Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har ifølge ferieloven krav på en ekstra uke ferie. Denne uken er det arbeidstaker selv som bestemmer når den skal foreligge, men det er viktig å poengtere at det er arbeidsgivers plikt å påse at den ekstra uken blir tatt ut hvert år.  

Retten på feriepenger

Dersom det er arbeidstakere som ikke har full opptjening av feriepenger, kan disse etter ferieloven motsette seg å avvikle ferietid i den grad feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Ferieloven bygger på det prinsippet at man ikke opptjener ferietid, men feriepenger. Det betyr at en arbeidstaker vil ha krav på feriedager uavhengig av hvor lenge vedkommende har jobbet i virksomheten. Hvor mange dager man har krav på, avhenger av når i året man tiltrer stillingen. Dersom en nyansatt tiltrer stillingen senest 30. september har de rett til full feriefritid – 4 uker og en dag – i løpet av ferieåret. Men dersom den nyansatte tiltrer i stillingen 1. oktober eller senere, har de kun rett på ferie i en uke. Dette gjelder også dersom den nyansatte kommer fra annet arbeidsforhold, men ikke har tatt ut ferie hos tidligere arbeidsgiver.   

Dersom en ansatt er 100% ute med sykemelding kan ikke arbeidsgiver pålegge arbeidstakeren og avvikle ferie under sykdomsperioden dersom ikke arbeidstaker ønsker det selv. Har man en gradert sykemelding er det de ordinære reglene i ferieloven som gjelder.  

Når det kommer til ansatte som er ute i foreldrepermisjon eller annen permisjon som fedre og andre omsorgspersoner har i tilknytning til fødsel, er dette også en gruppe ansatte som ikke er forpliktet til å avvikle ferie. Arbeidsgiver kan da ikke fastlegge ferie i dette tidsrommet uten arbeidstakers samtykke.  

Hvis arbeidsgiver har sagt opp arbeidsforholdet og oppsigelsestiden er mindre enn tre måneder, kan ikke arbeidsgiver legge ferien til tiden oppsigelsesfristen løper, uten arbeidstakers samtykke.  

Dersom det er motsatt og det er arbeidstaker som har sagt opp forholdet selv eller at oppsigelsestiden er lengre enn tre måneder, er feriefastsetting underlagt ferielovens regler.  

Merk at arbeidstaker etter ferieloven som hovedregel kan kreve at ferie tas ut før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden – 1. juni til 30. september – eller ferieåret.